Regenerativ er det nye buzz ordet, og har fått posisjonen som bærekraft en gang hadde. Det lyder fremtidsrettet og håpefullt. Skal være en løsning på miljø og klimakrisen. Men hva innebærer det? Og hva menes med regenerativ arkitektur?
Å regenerere kommer fra latin og betyr å gjenskape. Bokmålsordboka forklarer å regenerere som «å utvikle tapt eller skadet organ på nytt», eller «å få tilbake opprinnelig form og bygning».
Med andre ord, det er noe som har blitt ødelagt eller skadet, og som må repareres eller pleies for å komme tilbake til sin opprinnelige form/tilstand.
Hvordan kan arkitektur være regenerativ? Hvordan kan noe som i prinsippet går ut på å bygge ned natur være med på å gjenopprette balansen i økosystemet, bidra til rikere biodiversitet?
Foto: SOLA
Det meste vi bygger er brutalt og ødeleggende for økosystemet, og vi mister biodiversitet i rasende fart. Vi driver rovdrift på naturen, og store deler er permanent ødelagt, som artsmangfoldet som stadig blir mindre. I 2021 hadde Norge 2752 truede arter, der rundt 87% er grunnet endring i arealbruk. Vi flytter stadig grensene for utbygging og urørt natur på lide, bare se her.
Så hva kan vi gjøre? Vi må jo ha skoler, veier, steder å bo.
Jeg tror du vet svaret – vi kan bygge regenerativt!
Men hva betyr det?
Det betyr at vi må velge løsninger som inngår i et sirkulært kretsløp, fra vugge-til-vugge, og som kan støtte opp under det lokale økosystemet. La oss konkretisere hva slags konsekvenser det har for arkitekturen.
Aller først, finnes det eksisterende bygg vi kan bruke, renovere eller transformere? Det økologiske fotavtrykket reduseres drastisk ved å bruke byggene vi allerede har, og mindre skade skjedd = mindre skade å reparere. Dersom nybygg er nødvendig, så må vi bygge på tomter som allerede er utbygget. Arkitektur kan ikke være regenerativt hvis det plasseres i urørt natur.
Regenerativ arkitektur krever byggematerialer som er sirkulære og fornybare. Gjenbruk og ombruk av byggematerialer er førsteprioritet, men dette er fortsatt utfordrende for flere områder, som konstruksjon og fundament. Biobaserte materialer, for eksempel blokker av sopp (mycelium), er nedbrytbare og har et sirkulært livsløp. Trevirke og trefiberisolasjon er biologisk og lokalt tilgjengelig i Norge. Hamp og leire er naturlige materialer og gode alternativer til mineralullisolasjon og gipsplater.
Kartlegging av naturmangfold og fremmede arter
Låven er plassert pål tidligere utbygget areal
Opprinnelig grønnsaks- og bærhage gjenoppbygges
Tiltaksplan som sikrer kontroll på fremmede arter
Innhenting av lokale frø/vekster for revegetering
Toppjorden fra tomten ombrukes
Omkringliggende trær ble beskyttet med anleggsgjerder i anleggsperioden
Landskapsarkitektur har stor innvirkning på det lokale økosystemet, og valg av lokale planter, åpne bekker, og permeable overflater kan øke biomangfoldet lokalt.
Regenerativ arkitektur er et felt i utvikling, og det forskes på nye materialer som spiller på lag med naturen. Vi er i startgropa, og må tørre å teste nye løsninger.