Materialer er en stor bidragsyter til klimagassutslipp og miljøpåvirkning. Valg av materialer har derfor store konsekvenser for hvor bærekraftig boligen er. I tillegg er det en del av det arkitektoniske uttrykket til bygget, og her ønsker vi at estetikk og klimapåvirkning skal gå hånd i hånd. Nå skal jeg snakke litt om materialers klimagassutslipp, viktigheten av lokale og bestandige materialer, ombruk, og gi noen pekepinner for materialvalg.
Klimagassutslipp
Klimagassutslippet til et bygg er som regel størst fra dekker (30-50%), bæresystem (10-30%), yttervegger (10-30%) og innervegger (10-20%), mens grunn og fundament varier veldig mye. Det er disse områdene vi bør sette søkelys på i henhold til bærekraftige materialvalg.
Hvor bærekraftig et material er påvirkers av hvor vi bygger. Vi skal aller helst bruke de lokalt tilgjengelige materialene som også har lavt klimagassutslipp. Det er for å redusere transport av materialer og sikre at vi bruker av ressurser det er nok av. Kort sagt, i Norge har vi mye tre og derfor er det ofte fordelaktig å bygge i tre.
Lang levetid på materialer er essensielt for å redusere utskiftning av materialer, og for å sikre lang levetid for hele bygget. Utskiftning av materialer kan fort stå for 10-15% av klimagassutslippene til et bygg. Bestandige materialer bidrar til å heve kvaliteten på bygget og redusere utslipp.
Ved å bytte ut såkalte standardvalg innenfor byggematerialer med mer miljøvennlig materialer, som å bytte ut mineralull isolasjon med trefiberisolasjon, kan man redusere klimagassutslippene uten at det endrer standard byggemetode, og samtidig få et bedre inneklima. Godt for både kloden og helsa vår.
Ombruk
Det aller beste og mest miljøvennlige er ombruk av byggematerialer. Enten at vi renoverer et gammelt bygg for å forbedre energieffektiviteten og heve standarden, eller at materialer fra et revet bygg blir gjenbrukt i nye bygg.
Produksjon og transport av materialer er de største kildene til klimagassutslipp fra bygg, og derfor har ombruk av byggematerialer et stort potensial. Her er det nesten bare fantasien som setter grenser. Jeg må legge til «nesten», for gjenbruk av materialer til dekker og bæresystemer krever at materialene testes og undersøkes for å sikre at de opprettholder nødvendig styrke for å «bære» det nye bygget. Ettersom det er her det er størst potensial for å kutte klimagassutslipp i bygg, vil vi i økende grad se ombruk av elementer til bæresystemer og dekker fremover. Det vil gi oss mer kunnskap om hvordan det lar seg gjøre, og gi mer etablerte metoder for testing og verifisering av ombruksmaterialer.
For deler av bygget som ikke er bærende, som for eksempel innvendige flater (vegger, gulv, tak) og interiør, er det virkelig bare å teste og leke seg med ombruk av materialer og inventar. Her er det virkelig bare fantasien som setter grenser for hva vi kan gjenbruke. Dette betyr ikke at byggene og hjemmene våre trenger å se ut som lappverk av gamle materialer. Det finnes utallige eksempler på estetiske interiør og hjem som er basert på holdbare materialer som er gjenbrukt.
Det aller letteste å gjenbruke og vedlikeholde er selvfølgelig møbler. Og er du glad i håndverk og håndarbeid, så kan litt DIY-interiør gi deg masse glede (fra en som drømmer om sitt eget lille verksted og systue).
Noen pekepinner for materialvalg
De fleste norske hus er bygget med et bæresystem av bindingsverk av tre, noe som har et lavere utslipp enn massivtre, mens stål og betongsystemer er verstingene. Yttervegger av bindingsverk har også lavere utslipp enn massivtre, deretter kommer mur og til slutt betong.
Generelt bør man unngå betong og stål så langt det lar seg gjøre, og bruke mest mulig fornybare materialer. Det er ikke dermed sagt at vi bare skal bruke tre. Det finnes mange andre spennende materialer med lave utslipp og lite miljøpåvirkning.
Grønn byggallianse har en grønn materialguide som gir en fin oversikt over miljøegenskaper for vanlige byggematerialer.
Spennende byggematerialer
Som nevnt, så finnes det flere alternative materialer som er bedre for klima og miljøet, og her har jeg lyst til å nevne noen spennende materialer for boligbygging.
Halm kan brukes som isolasjon i bygg, og har veldig lave klimagassutslipp. Faktisk er halm et biprodukt fra en prosess der korn fra havre, rug, hvete og bygg fjernes fra stråene. Halm er derfor en uutnyttet ressurs. I forhold til isolasjonsevne, så må veggene være 5 cm tykkere enn med for eksempel Glava for å oppnå en U-verdi på 0.15, men stenderverk av tre med halm som isolasjon har betydelig bedre miljøegenskaper enn stenderverk med mineralull.
Ubrent leire kan brukes til mye forskjellig, blant annet som leirepuss, gulv, og prefabrikkerte plater og murstein. Fordelen med ubrent leire i bygg er gjenbrukbarhet, at det er lokalt tilgjengelig, regulerer fuktighet, ikke inneholder toksiner, er lydsiolerende, brannsikkert og fungerer som termisk masse. Inneklima i bygg med ubrent leire er sunt og behagelig, med stabile temperaturer og pustende vegger uten syntetiske materialer.
Hampbetong/Hempcrete er et biokomposittmateriale av hampfiber og kalk, og kan brukes som isolasjon. Hampbetong brukes gjerne sammen med bindingsverk av tre som isolasjon, og gir pustende vegger. Det er også motstandsdyktig mot mugg, insekter og brann.
Dette var en liten smakebit av den store materialverden for bygg. Det finnes utrolig mange spennende materialer, og økt bevissthet rundt materialvalg kan gi bedre hjem med sunt inneklima og lave klimagassutslipp.