Ordet bærekraft har mistet sin kraft og betydning gjennom overforbruk. Det har blitt utvannet og er rett og slett litt flaut å bruke. Men den opprinnelige betydningen legger et viktig grunnlag for hvordan vi skal bygge, ikke bygge, generelt leve her på jorda slik at vi ikke ødelegger for barna våre.
Som velkjent, ble «bærekaftig utvikling» definert av FN, med Gro Harlem Brundtland som FNs generalsekretær, i 1987 som «en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov». I 2015 kom FNs 17 bærekraftsmål, som skal lede verden i en bærekraftig utvikling og utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
Jeg gjentar, vi skal stoppe klimaendringer innen 2030, som snart er 5 år unna. I byggebransjen har vi en lang vei å gå. Og nettopp derfor vil jeg slå et slag for bærekraftig arkitektur, og utdype betydningen av bærekraft i arkitekturen og hvorfor det ikke bør ha et ufortjent rykte som grønnvasking, visvas, og bestående av kun trearkitektur
Mitt forskningsfelt er klima- og miljødelen av bærekraft, og 6 av bærekraftsmålene er relevant for min forskning og for bærekraftig arkitektur generelt. La oss gå igjennom de seks, og hva de betyr for arkitekturen.
Det første er nr. 3 God Helse og Livskvalitet. I og med at vi lever det mest av livene våre innendørs, blir vi veldig påvirket av byggene vi oppholder oss i. Et godt inneklima med høy luftkvalitet, behagelig temperatur, og god tilgang til naturlig dagslys er viktig for god helse og livskvalitet. Det motsatte kan gi hodepine, gjøre oss nedstemte, og vi kan rett og slett bli syke av dårlig inneklima.
Mål nr. 7 Ren Energi til Alle handler om at vi trenger bygg som bruker lite energi, og da frigir ren energi til andre formål, og som kun bruker ren energi, altså energi fra fornybare kilder. Integrerte energisystemer, som solceller, øker mengden fornybar energi tilgjengelig, og kan redusere driftskostnader.
Mål nr. 9 Industri, Innovasjon og Infrastruktur er relatert til bygg og arkitektur gjennom byggematerialer og byggeprosesser. Kjent som 40 % -næringen, er det stort potensial for å redusere klimagassutslipp fra bygg, og byggematerialer spiller en stor rolle i regnskapet. Vi må velge bestandige materialer med lave utslipp, og som kan eventuelt få et nytt liv dersom de blir skiftet ut. Det innebærer også å velge materialer som ikke gir fra seg farlige eller usunne gasser og kjemikalier. Vi lever fortsatt i en verden hvor dette ikke alltid er tilfellet.
Mål nr. 11 Bærekraftige Byer og Lokalsamfunn sier seg selv, dette er essensen av bærekraftig arkitektur. Prinsippene som gjelder er å bevare og transformere framfor nybygg. Når vi bygger nytt, så er det med måtehold. På alle fronter, som materialvalg, størrelse, energibruk, og minst mulig naturinngrep. Bygge på menneskers premisser med sosial bærekraft innlemmet i arkitekturen gjennom å skape sosiale møteplasser, tilgjengelighet for alle, og involvere lokalsamfunnet.
Mål nr. 12 Ansvarlig Forbruk og Produksjon handler om at vi må vurdere miljø- og klimapåvirkning av bygg i et helhetsperspektiv der vi ser på hele byggets livssyklus, fra vugge-til-vugge. Derfra kan vi jobbe med å redusere ressursbruk i byggeprosjekter, gjennom materialvalg, energiprinsipper, form og konstruksjon.
Og sist, men ikke minst, nr. 13 Stoppe Klimaendringene. Dette er det store målet hvor vi rett og slett har litt dårlig tid. Ekstremværet er her i større grad enn før, og vi må allerede tilpasse oss til klimaendringene. Men det er fortsatt ikke for sent, og derfor må vi virkelig ta ansvar og snu byggebransjen på hodet. Nå må vi slutte å fortsette som før, der det kun er noen få forbildeprosjekter som har tydelige klima og miljømål. Vi trenger strengere krav til utslipp fra bygg, og her kan EU taksonomien påvirke til en endring.
Så hva er fordelen med bærekraftige bygg?
1. Det reduserer klimagassutslipp, gir lavere energi- og vannforbruk, og mindre avfall.
2. Det gir lavere driftskostnader på grunn av mindre energiforbruk og kan regnes som grønn investering i EU taksonomien.
3. Det gir bedre helse og velvære gjennom bedre luftkvalitet, tilgang til dagslys, og termisk komfort.
4. Det gir sosiale fordeler, som bedre livskvalitet, og gode rom for møte mellom mennesker.