Da har vi kommet til det siste temaet i serien om bærekraftig boliger, nemlig energiforsyning, som handler om hvor vi får strøm og varme fra i hjemmene våre.
Selv om vi har utviklet byggemetoder og nye teknologier som er mye mer energieffektive enn tidligere, så bruker vi fortsatt mye strøm i hjemmene våre. Ofte, når vi etterisolerer for å redusere oppvarmingsbehovet, øker vi temperaturen inne for å nyte ekstra komfort. Vi går i t-skjorte og barbeint inne om vinteren fordi vi kan, og dermed blir ikke strømregningen så mye lavere enn forventet. Dette kalles rebound-effekten, der energioppgradering resulterer i økt komfort, men ikke nødvendigvis lavere strømregning.
Også var det alle disse tekniske duppedingsene vi har. Vi får bare flere og flere ting som trenger strøm og må lades. Altså, vi kommer ikke unna at vi bruker mye strøm hjemme og vi vil nok fortsette å gjøre det i fremtiden.
Derfor må vi sørge for at den strømmen vi bruker er fornybar.
Hovedprinsippet for energiforsyning går ut på å bruke strøm og varme fra fornybare kilder.
Først skal vi ta for oss strøm, med andre ord elektrisitet.
I Norge er vi heldige med at 88% av elektrisiteten vår kommer fra vannkraft, som er en fornybar kilde. Altså er det norske strømnettet i stor gradbasert på fornybare kilder. Men, nå har det seg slik at Norge er tilknyttet strømnettet i Europa, som i større grad er basert på fossile energikilder, som kull. Derfor er ikke strømmen vår nødvendigvis så ren som vi liker å tro, og vi burde bruke minst mulig av den.
Forenklet sagt vil en 1 kWh strøm brukt her til lands bidra til at vi mister muligheten til å erstatte 1 kWh kull-energi i Europa med fornybar vannkraft. For å redusere klimagassutslippene, er solenergi et godt fornybart tilskudd.
Vi har to grunner til å bruke solceller i Norge, 1) for å øke andelen fornybare energikilder og 2) for å øke energisikkerhet. Dersom du har din egen energiforsyning er du ikke i like stor grad avhengig av strømnettet dersom det blir strømbrudd, og reduserte strømregninger er som regel en avgjørende faktor for investering.
Hva er mulighetene for solceller på huset vårt? Eller hva med solceller på leilighetsbygget vi bor i?
Det enkleste er å installere solceller på taket, enten som erstatning for et vanlig tak eller som et system som plasseres oppå det eksisterende taket. Det finnes et stort utvalg produkter for solcellepaneler i dag. Blant annet solceller som også er takstein, og de kan nesten forveksles med vanlig takstein, eller så har vi mer tradisjonelle solcellepaneler. Det lønner seg oftest å enten vende solcellepanelene øst-vest, eller mot sør. Hvilken retning panelene vender påvirker når på dagen panelene produserer strøm. Øst gir tidligst strøm, sør gir mer midt på dagen og størst produksjon, mens vest-vendt gir senest strømproduksjon. En analyse av retningen på takflatene vil gi svar på hva som er mest hensiktsmessig i deres situasjon.
Et siste punkt, som fortsatt er i startfasen og ikke særlig utbredt, er energilagring i form av et batterisystem. Dette kan brukes til å lagre overskuddsenergi fra for eksempel solcellepaneler, men foreløpig krever det en ganske stor investering. I fremtiden vil nok dette bli mer gunstig å investere i, og det gir mulighet for å «flytte» energiforbruket fra perioder med høye strømpriser til perioder med lavere strømpriser.
La oss nå ta for oss den andre formen for energi som vi bruker, nemlig varme og mer teknisk kalt for termisk energi.
I Norge er det vanligst å bruke elektrisitet til oppvarming, og historisk sett har vi hatt lave strømpriser og stor tilgang til vannkraft som har gjort dette gunstig. Derimot, de siste årene har vi opplevd høyere strømpriser, og det gir insentiver til å varme opp med termisk energi i stedet for strøm, noe som utnytter energien mer effektivt.
Varmepumper bruker både termisk energi (varme) og elektrisitet (strøm) for å fungere. De henter da varme enten fra lufta, fra bakken (bergvarme), eller eventuelt fra vann (sjøvarme). Det å utnytte varmen som er lagret i bakken gjennom en bergvarmepumpe er veldig effektivt og gjør at varmepumpen bruker mindre strøm enn om den henter varme fra lufta. Bergvarme er fornybart ettersom det er solenergi som er lagret i bakken. Har du mulighet kan det altså være veldig lurt å investere i en bergvarmepumpe.
Solfangere utnytter varme fra solenergi og kan brukes til oppvarming og tappevann. De kan monteres på tak eller fasader, som solcellepaneler, og kobles til et varmelager. Varmelageret fungerer som et lite batteri og kan lagre varmen i noen dager, og derfor må ikke varmen brukes med en gang. Dette er fordelaktig for å kunne utnytte varmen gjennom hele døgnet.
Til slutt har vi fjernvarme, som kan brukes til oppvarming og varmt tappevann. Da trenger man et vannbasert oppvarmingssystem, enten gulvvarme eller radiatorer. Fjernvarmeanlegg bruker ofte biobrensel, avfall eller spillvarme fra industri som energikilde, og utnytter derfor ressurser som ellers hadde gått til spille.
Flere energiforsyningskilder brukes gjerne sammen for en effektiv energiforsyning. For eksempel, bergvarmepumpe sammen med fjernvarme for de kaldeste dagene. Solcellepaneler som gir strøm til både en varmepumpe, lys, lading og en el-bil.
Så da har vi gått igjennom noen ulike energikilder til hjemmene våre, både strøm og varme. Jeg har ikke tatt for meg ovnen, men hyggen med vedfyring er fin å ha på de kaldeste dagene i året, der hvor de vanlige kildene til oppvarming ikke strekker helt til.
Forhåpentligvis går vi nå høsten i møte med litt mer kunnskap om bærekraftige boliger. Og ta gjerne kontakt dersom du har noen spørsmål!
Kontaktinfo finner du HER