Da har vi kommet til artikkel nummer 2 i miniserien om hvordan bygge en bærekraftig bolig hvor vi skal ta for oss byggets form, klimaskall og dagslys.
Form bygget etter klimaet
En kompakt bygningskropp reduserer energibruk til oppvarming og mindre kompliserte vinkler reduserer kuldebroer, som igjen reduserer energien som trengs til oppvarming. Derfor er det fordelaktiv å bygge kompakte hus med relativt få “unødvendige” vinkler og komplekse geometrier. Det enkle er rett og slett det beste med tanke på å redusere oppvarmingsbehovet til boligen.
Prinsippet er; kompakt bygg med enkle geometrier
Derfor er det også mer energieffektivt med rekkehus i forhold til enebolig, ettersom det er mindre områder med yttervegger ut mot kaldt klima.
Klimaskallet – husets dunjakke
Klimaskall er et ord vi bruker for å referere til husets ytre, altså yttervegger (med vinduer) og tak. Ytterveggene og taket beskytter hjemmene våre mot vær og vind, og gjør det mulig å gå i t-skjorte inne når det er –20 grader ute. Jobben til klimaskallet er å holde varmen fra peisen, panelovnene, eller varmepumpa inne i huset. Et tynt klimaskall, altså et dårlig isolert hus, klarer ikke å holde på varmen og derfor må du bruke mye mer energi til oppvarming for å opprettholde en behagelig innetemperatur. Og mest sannsynlig må du kle på deg en del tykke ullgensere for å være komfortabel om høsten og vinteren.
Derfor er prinsippet for klimaskallet; isoler yttervegger, tak og grunn godt for å redusere energibruken til oppvarming, og følgelig strømregningen din. Vinduer slipper ut mye mer varme enn yttervegger og bør derfor være av tre-lags glass for å redusere varmelekasje.
Passivhus (NS3700) er en standard for bygg som krever at man gjør passive tiltak (dvs. isolere huset godt og gjøre bygget tettest mulig) for å redusere varmetapet og energibruk i bygget.
Et sunt hjem trenger dagslys
Selv om vi ønsker å minimere oppvarmingsbehovet til huset, er det også veldig viktig med dagslys i hjemmene våre. EN kompakt og godt isolert bygningskropp må balanseres med lysinnslipp for å skape et sunt bomiljø. Det er verdt å nevne at det ikke nødvendigvis er slik at desto mer dagslys jo bedre, med derimot kvaliteten på dagslys og utsyn i boligen som er viktig. Videre er ikke dagslys og sollys det samme. Sollys er soltråler som passerer inn igjennom vinduer, mens dagslys kan tenkes som lys fra en overskyet himmel (eller nordvendt himmelretning) som trenger gjennom vinduer og lyser opp omgivelsene. Sollys, eller rettere sagt solinnståling, brukes også for passiv oppvarming av hus, og er derfor også viktig å tenke på når vi skal tegne og bygge et bærekraftig hjem.
I utformingen av vindusplassering brukes gjerne dagslysstudier og simuleringer for å forstå rommenes tilgang til dagslys gjennom dagen og året. Byggforskriftene (TEK) har et krav om minimum 2 % dagslys i rom for varig opphold, men denne beregningen inkluderer ikke kvaliteten på dagslyset og utsynet beboere har gjennom vinduet.
Rommets bruk avgjør behovet for dagslys. Ved konsentrasjonsarbeid er det viktig å unngå bledning og det er derfor behagelig å lese, skrive, jobbe på PC i rom med nordvendte vinduer.
Prinsippet for dagslys er; vinduer og åpninger i yttervegg må plasseres med omhu for å ivareta gode dagslysforhold og utsyn. Det er viktig å ta hensyn til solblending og hvordan sola sin varierende høyde gjennom året påvirker rommets dagslys og sollys. Det er et minimumskrav på 2% daglys, og kvaliteten på dagslys må vurderes nøye utifra rommets funksjoner.
Det var en kort gjennomgang av hva som er viktig å tenke på for husets form, klimaskall og dagslystilgang. Det bør være en god balanse mellom en kompakt og godt isolert bygningskropp, og rommenes tilgang til dagslys. Dette krever at man arbeider med byggets form, himmelretninger, størrelse på åpninger (vinduer), og daglys- og energianalyser er gode verktøy for undersøke hvordan de ulike grepene påvirker dagslyset og potensialet for passiv oppvarming.