Vi lever i en tidsalder hvor det utvikles og brukes stadig mer avansert teknologi. Samspillet mellom menneske og teknologi har fått mer fokus i forskning og debatt. Som eksempel, får vi stadig mer kunnskap om sosiale mediers innvirkning på vår helse, og konsekvenser som kan være avhengighet, redusert kreativitet og psykiske problemer.
Teknologi for automatisering kan være kostnadseffektivt og ressursbesparende, men kan også gi høyere arbeidsledighet og følgende sosiale problemer. Bygg er komplekse og flere prosesser har blitt automatisert med ny teknologi. Hvem har ikke opplevd at solavskjermingen glir sakte ned i det sekundet du endelig skimter sola etter tre solfattige uker?
Vi tilbringer over 90% av livene våre innendørs, og vi tar med teknologien inn. Så, hva innebærer avansert smart teknologi for byggene våre og oss som brukere av byggene?
Bruk av smarte styringssystemer kan blant annet redusere energibruk, flytte energibruk til perioder med billigere strøm, og gjøre bygg mer arealeffektive. Det siste poenget er kanskje det som gir størst gevinst ved at vi kan bruke og dermed bygge færre kvadratmeter, som resulterer i mindre material- og energibruk.
Energieffektivisering av bygningsmassen er en av EU’s strategier som klimatiltak. Smartteknologi blir ofte presentert som løsninger på problemene med høyt energiforbruk. Som nevnt, smartere bygg kan redusere energibruken og eventuelt øke arealutnyttelse.
Den teknologiske utviklingen skjer fort, så raskt at vi ofte ikke ser alle konsekvensene før etter teknologien er tatt i bruk. I tillegg har vi som samfunn lagt oss til en bruk og kast mentalitet for teknologiske duppedingser, ettersom utviklingen går så raskt at et produkt gjerne er «utdatert» etter noen få år. Dette øker behovet for råvarer, som er energiintensive å utvinne og foredle, og er begrensede ressurser. Som konsekvens får vi økte klimagassutslipp og økt belastning på miljøet.
Ole Ragnar Oppedal (NMBU, 2020) skrev en masteroppgave om smarte kontorbygg, og så på klimagassutslippene relatert til smart teknologi og eventuelle besparelser ved smart styring av kontorbygg. Dette ble sammenlignet mot et «tradisjonelt» kontorbygg uten avansert styring, og med høyere energibehov. Det viste seg at den reduserte energibruken i det smarte bygget ikke kunne kompensere for økte klimagassutslipp fra materialene i de «smarte» komponentene. Ergo var det «dumme» bygget mer klimavennlig enn det «smarte» bygget.
Som skjermtid og sosial teknologisk innovasjon, er inntoget av smart teknologi i bygg også noe vi burde ha en kritisk og analytisk holdning til. Mer avansert er ikke nødvendigvis bedre. Det ligger mye materialressurser i tekniske komponenter. Derfor må vi vurdere gevinst ved teknologien og smartheten opp mot ekstra ressursbruk og klimagassutslipp. Noen ganger lønner det seg, andre ganger ikke. Vi må lære gjennom å undersøke konsekvensene.